Slik regner vi
Alle tall på Naturvarsel er beregnet fra seNorge, et datasett fra NVE og Meteorologisk institutt med døgntemperatur og snødybde for hele Norge i ruter på 1 × 1 km tilbake til 1957. Dataene er laget ved å kombinere målestasjoner med modeller. De er derfor ikke målinger fra ett bestemt sted.
Fire typer tall
- Historikk: beregnet fra seNorge for hvert år som er avsluttet.
- Normalt: medianen for 1991–2020. «I 8 av 10 år» er spennet mellom 10. og 90. persentil i samme periode.
- Prognose: årets temperaturer så langt og værvarselet for de nærmeste dagene, kombinert med resten av året slik det ble i hvert av årene fra 1991. Hvert slikt år gir én mulig dato. Prognosen er medianen, og spennet viser 10. til 90. persentil.
- Tidlig anslag: det samme, men så tidlig at årets data betyr lite. Det ligner da normalen.
Varmesum
For bjørkepollen summerer vi hvor mange grader døgnmiddeltemperaturen ligger over 5 °C, fra 1. januar. Når summen passerer 30, regner vi at bjørka begynner å slippe pollen. Terskelen er ikke kalibrert mot målt pollen ennå, så den faktiske starten kan avvike med flere dager.
Utplanting
Første dag etter 1. mars da snittet av de siste sju døgnene er minst 10 °C. Beregningen tar ikke hensyn til enkeltnetter med frost, og lokale forhold som høyde, skygge og nærhet til sjøen betyr mye.
Hvit jul
Julaften regnes som hvit når snømodellen i seNorge gir minst 2 cm snø om morgenen. Modellen kan avvike fra det du ser i hagen, særlig i byer og ved kysten.
Temperatur mot normalen
Normalen for en dato er snittet av døgnmiddeltemperaturen i 1991–2020 for de 15 dagene rundt datoen. Avviket for en periode er snittet av avvikene for hvert døgn. Rekordene gjelder døgnmiddel, som er lavere enn dagens høyeste og høyere enn dagens laveste temperatur.
Frost
Et frostdøgn er et døgn der laveste temperatur er under 0 °C. Laveste temperatur finner vi fra seNorge-temperatur hver tredje time: for 1971 til i dag en serie NVE har beregnet fra døgnverdier, og for de siste 60 dagene og varselet den løpende serien. Ekte nattemperatur kan være lavere enn den laveste av verdiene hver tredje time, så modellen viser trolig noe færre frostnetter enn det som faktisk forekommer. Siste vårfrost er siste frostdøgn før 1. juli. «Trygg dato» er 90-persentilen for 1991–2020: i 9 av 10 år kom siste frost før den.
Snø
Snø på bakken betyr minst 2 cm i snømodellen i seNorge. En vinter regnes fra 1. august til 31. juli. Første snø er første dag i vinteren med snø på bakken, selv om den smelter igjen. Før snøen har kommet, bruker vi samme metode som for planter: årets data og værvarselet, kombinert med resten av høsten slik den ble i hvert år fra 1991. «Snø de neste dagene» er snømodellen kjørt med værvarselet, og blir mer usikker jo lenger fram den går.
Begrensninger
- Hvert sted er én rute på 1 × 1 km. Høyden står på hver side. Det kan være store forskjeller innen samme kommune.
- Ved kysten er ruten noen ganger flyttet inntil 1 km inn på land.
- Prognosene er testet bakover i tid for 2019–2025 på alle stedene, mot datoene beregnet fra seNorge i ettertid. For bjørkepollen bommet prognosen med 6–9 dager i snitt, mot 7–10 dager for normalen alene, og den faktiske datoen var innenfor spennet i rundt 3 av 4 tilfeller. For utplanting var prognosen ikke bedre enn normalen før sesongen var i gang. Testen sier ingenting om hvor godt terskelen treffer faktisk pollen.